Foruten å være medlem av Nittedal Kunstforening, er jeg med i et lite "kunstnersamfunn" som kaller seg Skaperlyst; skapt av ildsjelen Karin Maria Keane.   
Skaperlyst holder bla tegne og malekurs for alle i alle aldre. Er du interessert i dette, er det en veldig god grunn til å trykke på skaperlyst linken. På skaperlystsidene kan du også se på de forskjellige uttrykksformene til hver og en av oss. Spennende!!
http://www.skaperlyst.no/  (DETTE "SAMFUNNET" HAR DESSVERRE OPPHØRT)

MORO ER DET LÆLL..
Illustrasjonen til høyre har ingenting med sinsstemning og gjøre. Jeg er bare fullstendig klar over at; en gang i fremtiden vil "den illustrerte" gjøre i stand også min enebolig.

Hedmarking er jeg! Jaggu..!? Men for alt i verden så er jeg ikke i mot ulv i Norge.
Under posten "meningen med bildet" på forsiden, kommer dette ganske klart fram.
Født i 1977, halvåret før King Oscar,, - nei, King Elvis var det - valgte å legge seg på baderomsgolvet for aldri å komme tilbake. Det vil si han forsvant jo aldri!? Han er jo her den dag i dag(?)
Om meg igjen; født på Hamar, mine første tre - fire år bodde jeg i Vallset, nærmere bestemt på Grinaker og var sammen med min bror lekekamerat med den nå kjente akrobaten Eskil Rønningsbakken. Fløtte til Elverum i børjinga på 80 tallet. Bygdeskolen Sundsvoll var min barneskole og jeg kunne aldri fått en bedre skole. Vi var 12 elever i klassen (på det meste) og det varierte mellom 30 og 45 elever på hele skolen.
Hadde dette vært i dag ville det vært én lærer på hele skolen. Vel,, det var en digresjon...

Jeg var aldri noen super-duper-tegner i barneskoleårene, men jeg ble gjort oppmerksom på "ett eller annet" i denne tiden. Tenkte aldri noe på det selv da det falt så naturlig for meg å skrible litt i tide og utide. Det løsnet etter hvert..

Tre år på formgivingsfag ved trysil videregåendeskole er min skolerte bakgrunn. Lærte aldri å tegne der, men ble gjort oppmerksom på andre teknikker. - Så det går ann å tegne med annet enn blyant altså!? sa det tomme suset innenfor barken min hele den første uken.
På senhøsten 1994 malte jeg mitt første bilde.

Altså mitt første maleri (Beklager kvaliteten på fotoet). Det herrens år 1994
Litt dristig å jumpe rett på en aktør og et maleri fra impresjonismen, i og med at dette ismeet(?) er synonymt med ledig og rask penselføring, men shit-au.., det ble da et bilde til slutt. Et sted må man jo uansett begynne!?

Men det var jo snekker/snikker han Rønningen skulle bli. Fatter'n er jo det, brutter'n blei det, men ikke innehaver av denne siden. Nei han tok en annen vei og virker i dag som skadedyrbekjemper.(he he) Arti' læll..
Skulle ha vøri me'n Far og'n bror je vøtt, vøri med å snikkre digre hus, drøkki kaffe i pausa og høvi innpå med svett salami på tørr brødskive den varmeste sommerdag...avslutte hele pauseritualet med en skarve gjendekjeks. 
Hvilket liv det kunne blitt?!

Jeg liker også å skrive, men utenom å ha ytrert noen meninger pr leserinnlegg i Varingen (Nittedals lokalavis), kommentert et innlegg i Dagsavisen som omhandlet mitt daglige arbeide (rotter),,Óg,,skrevet litt generelt om gnagerproblematikk - i Hotelbransjens eget magasin - har jeg ikke publisert noe av betydning. Men dikt og andre mer eller mindre seriøse småprosjekter for min egen del, finnes i gamle notatbøker og ikke minst her på denne maskina. Å utfordre flere kreative sider og da ikke minst skrivekunsten, er en spesiell opplevelse. De gangene gode setninger spikrer seg fast på det hvite arket og får en betydning; skildringene er så gode at du neppe tror det er du selv som har slått til, lever du et øyeblikk utenpå deg selv og ser deg selv som en Fossnes Hansen eller en Fossum. Men så er det det rare med det; åndsverk sitter langt inne og nevnes ikke før det er publisert eller rett og slett føles dønn perfekt. Men det er artig. Det er det viktigste. Finnes det ikke noe på nettet, er det <<word>> neste..

Mitt yndlingsordspråk er et afrikans et: "Kun en idiot måler dybden i elven med begge ben".. Min oppfatning av dette ordspråket er at den omfatter forhastelse og kanskje et snev av panikk; det å ikke tenke gjennom en sak og en manglende erkjenne egne begrensninger. Men av og til, om en kan snu det "negative" utganspunktet til noe positivt, er det dét å være litt idiot som skal til. Jeg har lyst til å bli litt idiot, men det stopper seg selv.

Kreativiteten er her. Den lurer under overflaten et sted, dukker opp helt plutselig, men så kan den igjen vandre hen å gå i dvale. Kanskje bra jeg ikke ble snekker allikevel?